Jeg reise hjem fra Paris før St. Hans for å feire bestemor. Det var den store åttiårsdagen som skulle markeres. Det var "alt" inntil bestemor fikk tildelt Kongens Fortjenstmedalje for hennes jobb med funksjonshemmede. Det er jo en slik enorm ære at at de fleste av oss blir fullstendig målløs, men mest av alt stolt. Vi må takke Inge Hyld for alt arbeidet han la inn i søknaden til hoffet slik at bestemor kunne hedres for livsarbeidet slik. Det var et hektisk par dager for alle og enhver med feiringer langt utpå natt, men det var en overveldende opplevelse som fortsatt er noe surrealistisk. Æresgjesten selv har nu lagt lista såpass høyt at det er ofte nok motivasjon å leve opp til hennes eksempel, og jeg syns den lista er et godt kompass for mange avgjørelser man møter. Men nok prat, og over til festen selv!
Vi må også selvsagt takke Kristine og Anne-Lise, som hadde lagt ned preparasjonsarbeid langt i forveien, og Gøril, Anne, etc. som sto for mye av arbeidet på selve dagen: det endte opp med et fantastisk koldtbord. Først møtte du forhåpentligvis Svein-Gunnar og Petter dog, som serverte deg nødvendig drikke. Mange hadde møtt opp for å hedre bestemor, deriblant det meste av den nær familie og kolleger fra tiår i både handikappforbundets tjeneste, politikken, og forliksrådet. Her noen representative bilder: en, to, tre, fire, fem, seks, og syv. Mens noen av de oppmøte brukte tid til å ta disse bildene (inkludert Unni), brukte Irja tiden til å ta bilder av tanters tenner (lurt å være litt varsom der framover, Irja :-) Her ser du et bilde av Stian med Gerd, en av kunstnerne i familien. Dette er Gerd med Inge Og her står jeg i giv akt ved siden av tante Kristine, som mamma alltid sier.
Det ble holdt mange flotte taler i løpet av kvelden. Tore begynte showet med en tale som gikk inn i mye av bakgrunnen og historien rundt bestemors liv, og derfor la opp mot flere senere taler som gikk inn i bestemors senere arbeidsliv. Visse nøyde seg ikke kun med taler heller! Tante Sigrid sang Senjasvisa for oss, og klarte å få bestemor med på de siste frasene, som var ekstra flott ettersom Tore hadde etterlyst det. Taler ble også holdt av Rønnaug og Bjørnar Østgård. Stian holdt en tale som la ord på stoltheta av barnebarna, før jeg holdt en som rørte ved evolusjon rundt samfunnets oppfating av skilsmisse og hvordan bestemors tøffe beslutning gjorde at jeg fikk den bestefaren jeg fikk. Her ser du et flott bilde av grandmother with Inge Hyld and Marie Myreng Nilsen etter at hun fortjent har fått medaljen sin. Mot slutten av kvelden ble det også tatt noen bilder av den nære familien. Du kan her se bestemor med jentene, guttene, barnene, barnebarnene, og hele flokken. Takk for en flott kveld alle!
På Søndag var det ny dag med feiring, men denne gangen var det bestemors åttiårsdag. Vi hadde flott måltid på SAS i byen, og fikk utvilsomt litt bedre service ettersom bestemor kjente butleren selv. Rundt bordet satt det meste av den nære familie, her med Helge og Jan-Arne; Kristine og Stian; Solbjørg og Inge; Tore og Unni; Svenn, Sigrid, og Svein-Gunnar; Gerd, Petter, og Anne-Lise; Haakon og Irja; Anne og Vigdis; og bestemor selvsagt! Vi ses snart!
<